Jeg er Christian Johansen og jeg holder på med mye rart. Sist jeg var på trykk her hadde jeg nylig forlatt konsulentbransjen, og det er jaggu meg tilfellet nå også. Etter 10 år som konsulent er jeg nå vaskeekte statsansatt programmerer i Mattilsynet. Der sitter jeg i et lite team med fire andre som jobber med smilefjesordningen - det smilet du ser på de fleste spisesteder rundt i landet.

Både på og av jobb hender det at jeg skriver litt fri programvare. Det mest kjente i så måte er nok test-verktøyet Sinon.JS, selv om jeg ikke lenger har noe med det å gjøre. Nå for tiden går det i Clojure-biblioteker, jeg jobber feks med et alternativ til React osv for ClojureScript, som nærmer seg klart. Når jeg ikke koder så hender det at jeg skriver om koding på parenteser.mattilsynet.io, en blogg jeg holder liv i sammen med Magnar og av og til resten av teamet vårt. Ja, og så har Magnar og jeg en screencast der vi parprogrammerer et spill og skrøner. Finnes på både norsk og engelsk.

Utover datamaskiner så holder jeg også på med gitarer. Jeg spiller i et litt obskurt death metal-band og har et enda mer obskurt prog-band i tillegg til at jeg spiller mye gitar for min egen del.

Det dekker vel opp for mesteparten av tida mi, men jeg prøver også å klemme inn litt styrketrening i hverdagen, og spiller gjerne brettspill når anledningen byr seg.

Bare et par år etter forrige intervju gjorde jeg en pivot til Mac, og det var jeg så fornøyd med at jeg har holdt meg til det siden. Jeg har nå en M2 Macbook Pro 14”. Jeg har ikke brukt eksternt tastatur eller mus på bortimot 10 år. Ved å holde meg på laptopen slipper jeg kontekstsvitsj mellom “kontormodus” og “reisemodus”/“sofamodus”. Det er alltid det samme tastaturet (og samme trackpad), og siden jeg sto over de elendige Macene med butterfly-tastatur er jeg godt fornøyd med tastaturene til Apple.

Hjemme har jeg den aldeles nydelige 5K-skjermen til LG. Og kanskje viktigst: to stk Yamaha HS7 studiomonitorer. Disse spiller musikk på hjemmekontoret, fungerer som høyttaler for “gitarforsterkeren” min, og brukes av og til som faktiske studiomonitorer når jeg spiller inn, mikser og jobber med musikk.

Jeg har forsåvidt mer utstyr enn jeg strengt tatt trenger. Under pandemien kjøpte jeg meg en sånn lampe som skal få meg til å se smashing ut på videomøter og en fancy mikrofon. Mikrofonen er ikke så mye i bruk lenger, men lampa bruker jeg som dagslys-lampe, noe jeg synes er ganske trivelig. Men spesielt nødvendig vil jeg ikke si at det er.

Til å praktisere hobbyen min har jeg flere gitarer enn man skulle tro var nødvendig, men det viser seg at man aldri har nok gitarer. De to jeg bruker mest er min PRS CE24 og min Ibanez RG5320C Prestige. Disse er strategisk plassert innenfor rekkevidde fra stolen min. Under pulten har jeg en Quad Cortex, en digital gitar-forsterker/effektmodul. Med den kan jeg via laptopen spille gitar med et hav av lyder og effekter på studiomonitorene.

Her vil jeg trekke frem tre stykker software jeg ikke ville vært foruten.

Emacs - teksteditorenes konge og dronning. Omtrent alt jeg gjør på jobb skjer i den. Tidligere brukte jeg terminalen nokså aktivt, men det er nesten helt borte. Emacs, og et Clojure REPL er det jeg trenger for å få gjort jobben min. Da Magnar og jeg starta i ny jobb sammen i høst tok vi anledningen til å pusse opp Emacs-configen vår, og i etterkant har Magnar lagt til en del snasne ting, som for eksempel å kunne kjøre targets i Makefiles fra Emacs.

En nettleser - jeg er ikke religiøst opptatt av hvilken. Jeg brukte Safari lenge, men bruker nå Arc. Jeg er i grunnen veldig fornøyd med den, selv om det byr meg litt i mot at det er Chrome (Google) i bunnen der. Jeg liker veldig godt hvordan den legger opp til organisering av spaces og bokmerker.

Logic Pro - til musikkproduksjon. Et fantastisk stykke software. Jeg bruker det både til hjemmeøving, og studioinnspilling, miksing osv.

Jeg er såpass fornøyd med det jeg har nå at jeg ikke egentlig drømmer om noe mer. Laptopen min er helt rå, og det vil den sikkert være noen år til, før jeg får en inkrementell oppdatering. Det skulle ikke overraske meg om det kom en gitar til i hus på et tidspunkt, men som sagt: det blir aldri nok av akkurat dem.