Jeg jobber som konsulent og utvikler hos Miles i Bergen, hovedsaklig med Javautvikling. Jeg trives best i backend-delen av utvikling - tukling med browserkompatibilitet og lignende ting liker jeg å overlate til de som synes sånt er gøy.

På fritiden (og litt i arbeidstiden) liker jeg å bidra til at vi som fagfolk lærer enda mer om hva vi jobber med. Jeg tror en av måtene vi lærer best på er ved å møtes og snakke om faget vårt med andre engasjerte fagfolk. Jeg har i mange år vært en av arrangørene til Roots-konferansen, som går av stabelen hver vår i Bergen. Da jeg bodde i Oslo bidro jeg også til å arrangere Smidig-konferansene og Oslo XP Meetup. Jeg liker også å bidra som foredragsholder, og har blant annet holdt foredrag på Javazone, NDC, XP, Smidig og JFokus.

Utenom rent faglige ting liker jeg å spille brettspill, drikke cola og forbanne det bergenske været.

Du finner meg forøvrig på twitter som @karianneberg.

På jobb har jeg en Lenovo ThinkPad T510 15,6” med i7 dualcore 2,67 GHz-CPU som er oppgradert med 120GB SSD og 8 GB RAM og kjører 64 bits Windows 7. Den blir hovedsaklig brukt til Java- og Ruby-programmering, samt presentasjoner. Er ganske så fornøyd med den - den er relativt rask, klarer å kjøre alle “enterprise”-greiene jeg for tiden er belastet med på jobb, og den er stabil. Veier litt gjør den kanskje, men jeg gidder sjelden ha med meg jobbmaskinen hjem uansett - jeg har jo en annen maskin hjemme, og alt jeg trenger begge steder blir syncet mellom maskinene. Om den har god eller dårlig batterilevetid aner jeg faktisk ikke, da den omtrent ikke har beveget seg bort fra en stikkontakt.

Det jeg misliker mest med den er at fjottene som laget tastaturet av en eller annen grunn har plassert Fn-tasten ytterst til venstre i stedet for Ctrl-tasten, som burde være der. Attpåtil har tastene forskjellig størrelse, så det er ikke bare å bytte dem om og remappe i bios heller. Jeg fatter ikke hvorfor hardwareprodusenter har fått for seg at den teite Fn-tasten deres trenger å være mer tilgjengelig enn Ctrl. Ellers er jeg svært fornøyd med at tastaturet mitt ser ut som det gjør, og ikke er belemret med museumstaster, hieroglyftaster og en måte å skrive krøllparentes på som kun blekkspruter kan elske.

I tillegg til selve maskinen bruker jeg selvsagt ekstern mus, tastatur og skjerm. Jeg har en trådløs Logitech-mus som er helt grei, og har nylig fått et nytt tastatur av typen Logitech Illuminated Keyboard som jeg er veldig fornøyd med. Selv om halve prisen på tastaturet sikkert er den ekstremt nyttige featuren at tastene lyser i mørket, så synes jeg det gir god respons, og jeg liker “flate” tastaturer. Det er ikke trådløst, men så pleier jeg ikke akkurat å sitte og programmere metervis unna skjermen uansett. Jeg har også to eksterne skjermer jeg ikke husker merket på.

Hjemme har jeg nylig gått til innkjøp av en Multicom Xishan W150, som også kjører 64 bits Windows 7. Dette er en av custom build-seriene deres, der du kan plukke ut mange av delene selv etter det behovet du har. Min har en Intel 2nd gen i7 quadcore 2,2 GHz CPU med 160 GB SSD, 8 MB RAM, et helt greit grafikkort og matt 15,6” skjerm - en fullblods arbeidshest! Den blir brukt til surfing, programmering i diverse språk og det er stort sett det, noe spekken til den kanskje også gjenspeiler. Avspilling av musikk og film tar den gamle laptopen (som gjør tjeneste som “mediesenter-PC”) eller Playstation 3-en seg av.

Jeg er sykt fornøyd med denne PC-en - den er mer enn kjapp nok til at jeg ikke mister flyten i det jeg driver med, veldig stabil og fin og god å jobbe på. Det jeg liker minst er nok tastaturet - her har de klart å plassere Ctrl-tasten ytterst til venstre der den skal være, men de har av grunner ukjente for meg innbilt seg at det en 15,6” laptop trenger er en forbanna numpad. Ikke bedre høyttalere (de er ganske dårlige) eller smart plasserte taster som page up og slikt, men en numpad. Dette gjør jeg må tenke meg mer om når jeg bruker tastaturet (“på denne PC-en er ikke piltastene helt ytterst til høyre”), og det er ikke det jeg ønsker å bruke huet mitt på. Heldigvis finnes eksterne tastaturer.

Telefonen min er en HTC Desire som kjører Android 2.2. I tillegg til tjeneste som vanlig telefon blir denne brukt til mail (primært lesing), kalender, web, wifi hotspot dersom jeg en sjelden gang har med meg laptopen et sted det ikke er nettilgang, kamera dersom det er noe jeg føler jeg bør ta bilde av (slik som mine kolleger iført rosa fjærboa), kasting av smått irriterte fjærkre - og overraskende mye som lommelykt! Jeg var ganske skeptisk til å kjøpe denne siden den forrige telefonen min var en HTC Diamond Touch, som må være en av de verste smarttelefonene i historien, men jeg ble svært positivt overrasket. Skjermen er god, “home screen”-opplegget fungerer veldig bra, jeg liker at den har et open source OS, og jeg synes den er veldig god å bruke. Den passer også fint ned i lommen, og tåler at jeg er såpass klønete som jeg er og mister den rett i asfalten eller på flisgulvet på badet. Det jeg liker minst er at batterilevetiden er så dårlig og at skjermtastatur gjør at jeg skriver saktere sammenlignet med en telefon med et fysisk tastatur, men sånn er det vel med alle smarttelefoner.

Operativsystemet jeg bruker på desktop-maskiner er utelukkende forskjellige versjoner av Windows. Hovedgrunnen til dette er at siden jeg jobber som konsulent, må jeg som regel bruke kundens maskiner, og de har i all hovedsak standardisert på Windows. Hodet mitt har viktigere ting å gjøre på jobb enn å måtte huske hvilket OS - og dermed hvilke hurtigtaster og andre konvensjoner - jeg sitter med, så derfor bruker jeg Windows også hjemme. Det er på ingen måte noen ideell situasjon, men for meg er det det minste av flere onder.

Jeg skulle fryktelig, fryktelig gjerne ønske at jeg kunne bruke en eller annen Linux-distro, siden jeg ikke er begeistret for verken Microsoft eller Apple som selskaper og veldig gjerne vil bruke open source, men etter å ha brukt ulike Linux-distroer da jeg gikk på universitetet (der brukte vi også Linux på labmaskinene) har jeg egentlig gitt opp Linux som desktop-OS. Jeg har blitt for gammel til å krangle med prosjektoren hver gang jeg skal presentere noe, jeg synes ikke at det å få installert en skriver burde føles som en seier og det er endel programvare som ikke finnes til Linux som jeg er rimelig avhengig av. OS X er nok et bedre alternativ i så måte, og har mange av de tingene jeg savner på Windows-plattformen, slik som en skikkelig kommandolinje og et skikkelig filsystem, men det er ikke nok til å veie opp for den store ulempen context switching er. Dessuten: hadde jeg ønsket å ha en religion, hadde jeg nok valgt en som mottar statsstøtte.

Av programvare har jeg blant annet blitt helt avhengig av Launchy, som lar meg starte applikasjoner med et par tastetrykk. Antivirusprogramvare er dessverre nødvendig på en windowsmaskin, og jeg bruker Avast!, som gir god beskyttelse uten å plage meg unødig eller få maskinen min til å gå i sirup, slik som enkelte andre antivirus. Når det gjelder nettlesere har jeg i mange år vært en trofast Opera-bruker, men etter en del ustabilitet over lengre tid ga jeg til slutt etter og installerte Chrome. Det er masse funksjonalitet jeg savner fra Opera som ikke Chrome har (slik som muligheten til å angre lukking av tabs, bla gjennom tabs i “sist brukt”-rekkefølge og huske all informasjon jeg har fylt ut i en form når jeg bruker “back”), så jeg lurer egentlig på om jeg snart skal prøve å bytte tilbake og se om ustabiliteten har gitt seg.

Jeg har hørt mye om at det er “umulig” å utvikle i Ruby på Windows-plattform, men jeg har egentlig ikke merket så mye til det. RubyInstaller og DevKit, samt bruk av Rubymine som IDE har gjort det overraskende smertefritt. Det eneste unntaket er at Heroku ikke er så glad i gemfiles fra Windowsmaskiner.

Det jeg savner mest på Windowsplattformen er egentlig at de lager en versjon av den for ekspertbrukere. Jeg trenger ikke en wizard som skal “hjelpe” meg med å sette opp nettverket mitt, og jeg savner virkelig å ha en skikkelig kommandolinje tilgjengelig. Jeg har forsøkt flere forskjellige erstatninger for den innebygde kommandolinjen, men finner dessverre ikke noe jeg er helt fornøyd med. Det virker som Windows tror jeg er dummere for hver versjon som kommer, og at versjonen heter “professional” har hvertfall ingen positive innvirkninger på min produktivitet.

På IDE-fronten er det JetBrains-produkter det går i. IntelliJ til Java- og Scalautvikling og Rubymine til Ruby-utvikling. For meg er det helt utelukket å sitte i en ren teksteditor uten særlig refaktoreringsstøtte, spesielt på Javasiden der denne er så god som den er. Hadde Eclipse eller Netbeans fungert like godt som IntelliJ hadde jeg nok brukt en av dem, men jeg synes at støtten for eksempel refaktorering som går utover ren Javakode (for eksempel endringer i XML-filer) og autocomplete på fanden og hans oldemor er eksempler på features der IntelliJ virkelig skinner. Det faktum at plugins ikke går i beina på hverandre og at brukeropplevelsen er noenlunde konsistent er også store pluss. Det jeg savner mest med IntelliJ er autokompilering, slik som for eksempel Eclipse har. Hvis jeg uforvarende knekker noe, vil jeg gjerne vite det med en gang - til og med før jeg har kjørt testene!

Jeg har stort sett sluttet å bruke tradisjonelle office-produkter, men unntaket er Powerpoint. Jeg lager en god del presentasjoner og legger mye tid i dem, og jeg har til dags dato ikke brukt et presentasjonsverkøy som er like bra som Powerpoint, eller engang bra nok. Det skal sies at jeg ikke har prøvd Keynote, som jeg har blitt fortalt at er meget bra. Presentasjonsverktøyene i alle de open source officeproduktene mangler en god del av Powerpoints funksjonalitet som jeg faktisk bruker, en del hurtigtaster og er tidvis buggy, og det samme gjelder egentlig også de online verktøyene (prezi, 360slides, google presentations etc) som jeg har forsøkt.

Andre verktøy jeg bruker mye er JRebel for hot deploy av javaklasser (uvurdelig når man sitter midt oppi en haug med “enterprise”-teknologier), Dropbox for backup og deling av filer mellom maskiner, Git og Github for versjonskontroll av kode og backup av denne, Notepad2 for lesing og editering av tekstfiler, 7zip for alle mine arkivfilbehov, Google Apps for mail, kalender og de av mine “office”-behov som ikke er å lage slides, Heroku for deploy av Rails-applikasjoner og Squirrel når jeg trenger å kikke på hva databaser inneholder.

Av håndfaste ting ønsker jeg meg en Kindle for å gjøre pakking til lange ferieturer til en mindre overvektig affære, men nå har jeg ventet så lenge at jeg nok venter til neste generasjon kommer (forhåpentligvis med fargeskjerm). Å kunne ha hele biblioteket mitt med på jobb høres fantastisk ut!

Av litt mer uoppnåelige ting ønsker jeg meg en smarttelefon som har batteritid på minst en uke og med taktil skjerm, et open source operativsystem som faktisk fungerer OG kan kjøre programvaren jeg trenger og IDE-er til Scala og Ruby som har like fantastisk refaktoreringsstøtte som de til Java.

Jeg ønsker meg også en laptop som ikke er så vanvittig god å ligge på for katter, men det er kanskje det jeg får igjen for å kalle katten min for Bios.