Jeg jobber som skribent på nettstedet Gamer.no, som er Norges største uavhengige spillnettsted. Der har jeg jobbet på heltid siden 2003, og på den tiden har jeg snart rukket å skrive 7000 nyheter, anmeldelser, sniktitter og andre typer tekster. Det tallet gir vel en viss indikasjon om at jobben min ikke involverer «å sitte og spille hele dagen» slik mange later til å tro.

I motsetning til de fleste andre norske spillsider skriver vi i Gamer.no primært for et voksent publikum, og det er nok en av hovedgrunnene til at jeg fortsatt trives i jobben. Jeg begynner tross alt å bli voksen selv, og har holdt på med spill siden en eller annen gang på åttitallet.

Jeg har det best når jeg får skrive om gamle klassikere eller spennende spill fra mindre og uavhengige utviklere. Den delen av spillbransjen som er mest synlig for folk med lite eller ingen interesse for spillmediet representeres av Hollywood-lite aktige blockbustere tilsynelatende kun laget for fjortenåringer eller kynisk Facebook-søppel, men hvis man setter seg inn i mediet er det utrolig mye spennende å oppdage. Det å kunne vise frem disse spillene til et bredere publikum har jeg alltid sett på som en av mine viktigste oppgaver. Er det noen tilbakemeldinger jeg elsker så er det de som går på at jeg har hjulpet folk å finne flotte spill de aldri hadde visst at eksisterte engang om det ikke var for en av mine artikler.

Jeg bruker for øyeblikket en Frag Fighter Diablo 666, som jeg låner fra PC Styling via jobben. Den representerer ikke det aller råeste innenfor PC-teknologi, men jeg har til gode å oppleve at et spill sliter på den. Jeg er ærlig talt ikke særlig begeistret for å rote rundt inne i maskinene mine, så jeg setter pris på et ferdig oppsett som funker. Ettersom jeg har hjemmekontor er dette også maskinen jeg bruker på fritiden.

Jeg har selvsagt også det som er av stuekonsoller, men disse blir stadig tilsidesatt til fordel for PC-en. Hvis jeg virkelig skal leve meg inn i et spill nytter det ikke å sitte i stua, da må jeg være i ro og fred rett foran skjermen. Tidligere hadde jeg debug-versjoner av Xbox 360 og PlayStation 3, altså systemer som lot meg kjøre uferdige og ikke-utgitte spill. Men disse har jeg gitt fra meg til yngre blod i Gamer-redaksjonen, ettersom jeg ønsket å fokusere mer på å skrive featuresaker og egentlig var ganske utslitt av det ekstra ansvaret.

På mobilfronten har jeg en HTC Desire S. Det er en artig liten gizmo med mye hendig funksjonalitet, men som mobiltelefon kommer den til kort ettersom den sliter veldig med dekningen der jeg bor. Det gjorde ikke den forrige telefonen min (en gammel Sony Ericsson – HTC-telefonen er min tredje mobiltelefon totalt, og det sier vel litt om hvor mye jeg tradisjonelt har brydd meg om mobilteknologi). En ting jeg setter pris på er GPS-mulighetene, som lar meg bruke telefonen til geocaching – en slags «skattejakt» hvor man bruker GPS for å finne fysiske bokser gjemt rundt i verden. Geocaching gjør det mye mer fristende å dra ut på tur, og er absolutt en anbefalt aktivitet.

På jobben bruker vi et webbasert publiseringsverktøy laget av Mats Lindh. Det heter Sid, og fungerer fremragende for våre behov. Det er lett og raskt å bruke, og siden det i utgangspunktet ble spesialutviklet for vårt nettsted har det alle funksjonene vi trenger og ingen funksjoner vi ikke trenger. Jeg har litt erfaring med andre slike systemer (inkludert det horrible torturopplegget de bruker på VG), og ingen er i nærheten av å være like effektive som Sid. Dette er et must; jeg vil jo tross alt bruke mest mulig av tiden min på å produsere, ikke tøve rundt i menyer og rot. All ære til Mats Lindh for jobben han har gjort med Sid.

Mindre saker skriver jeg direkte i Sid, mens større saker skriver jeg i drumroll Notepad. Jepp. Så legger jeg dem inn med bilder og slikt i Sid. Ingress- og toppbilder lager jeg ved hjelp av Adobe Photoshop Elements. Hvorfor Elements? Det er det jeg har fått lisens til å bruke. Men det funker helt greit til mine behov (vanligvis ikke mer enn å ta fine utsnitt og evt. forandre litt på fargeforhold og lys), og hvis det ikke strekker til har jeg en dyktig redaktør jeg kan få hjelp av.

Ettersom jeg befinner meg cirka 40 mil fra kontoret, og de andre faste ansatte også bruker hjemmekontor en god del, holder vi den daglige kontakten via IRC. Ja, det er et eldgammelt og i de flestes øyne utdatert system, men det funker som regel helt knirkefritt. Vi har en egen, passordbeskyttet kanal for redaksjonen. Det er selvsagt programmet mIRC som gjelder. Ellers bruker jeg verktøy som FRAPS og GrabClipSave for å ta skjermbilder fra spillene jeg omtaler, og OpenOffice og Google Docs ved behov.

Som den retrofantasten jeg er har jeg selvsagt også et helt arkiv av emulatorer for ulike gamle formater, og med programmer som WinVice og WinUAE (samt en skikkelig Competition Pro USB) er opplevelsen nesten som i gamle dager.

Siden jeg nevnte Geocaching i svaret over kan jeg jo nevne at jeg bruker Android-programmet c:Geo når jeg er ute på skattejakt. Det er gratis og funker som bare det.

Windows er egentlig noe herk, og OSX er i mine øyne enda verre. Det eneste operativsystemet jeg virkelig har likt å bruke er det gamle AmigaOS. Det var brukervennlig, overraskende kraftig og effektivt, og det forsøkte samtidig aldri å skjule hva som skjedde bak kulissene. Snarere tvert om; etter 15-20 år med Windows har jeg fortsatt til gode å opparbeide meg noe i nærheten av det samme kunnskapsnivået om hvordan ting virker (og hvordan jeg skal fikse ting som ikke virker) som jeg hadde etter et par år med Amiga.

Så jeg skulle likt å leve i en alternativ virkelighet der Commodore aldri gikk konkurs og utviklingen av AmigaOS aldri stoppet opp. Jeg er rimelig sikker på at det hadde vært til det beste for oss alle.