Jeg heter Espen Andersen, er 50 år gammel og bor i Oslo. Jeg jobber med mye rart - detaljene finner du på www.espen.com - men hovedsaklig er jeg foreleser på BI og endel andre steder, forsker på teknologiutvikling og strategisk bruk av teknologi (blant annet gjennom Senter for teknologistrategi), driver litt som konsulent innen strategi og teknologi, holder foredrag i mange sammenhenger, og skriver endel artikler,både faglig og for aviser og nettsteder. Jeg reiser endel - faktisk skriver jeg dette på flyet til USA, der jeg skal være et år på MIT og del av en forskergruppe (CISR) som studerer strategisk bruk av IT og IT-ledelse.

Jeg er interessert i ny teknologi, men er nokså konservativ i hva jeg bruker selv - du ser ikke meg stå i kø når noe nytt og lekkert slippes. En årsak til det er at jeg gjennom årene (begynte å programmere datamaskiner i 1979, jobbet med IT fra ca. 1983) har akkumulert masse data, dokumenter, verktøy og vaner som jeg har vanskelig for å slippe. Dermed blir mine verktøy en blanding av gammelt og nytt, resultatet av mye og av og til nokså mislykket eksperimentering.

Hovedmaskinen min har alltid vært en kraftig laptop - for tiden er det en Lenovo X220 Tablet, med 4Gb RAM (skal økes, memory er billig i USA) og Windows 7, 64-bits. Det må være rundt omkring min 30. bærbare maskin - jeg begynte med slepbare på tidlig 80-tall og hadde faktisk en av verdens raskeste PC-er - en Compaq 386 Portable med 2Mb internhukommelse og 40Mb disk - i 1987. Liker Lenovo fordi de er svært solide, har skikkelig Tablet-funksjon, gode tastaturer og den lille røde vorten som IBM kom med i 1991 midt i tastaturet. Av PCer opp gjennom årene har jeg hatt Compaq, IBM i ulike varianter frem til 1995, deretter Apple et par år, Dell, Toshiba, og så tilbake til IBM, som etterhvert ble Lenovo. Har luktet litt på tanken om den nye Macbook Air (resten av familien har gått over til Mac) men siden BI ikke vil betale den for meg, sparer jeg penger og holder meg til Lenovo. En ny laptop holder som regel for meg i ca. to år - da er den gjerne fysisk utslitt, siden jeg alltid drar rundt på den og innstallerer og bruker mye rart.

Jeg er fanatiker når det gjelder tastaturer - de skal være gode, tilkoblet med kabel og ikke brukes for lenge av gangen, så man må ha flere å bytte på med. Til Lenovo’en har jeg noen eksterne tastaturer som jeg bytter på med - et fra Logitech på kontoret (stille taster er viktig i telekonferanser), på hjemmekontoret et spesialbygget fra Unipro med norsk tegnsett, navigasjonsvorte i midten og herlig bråkete “buckling spring” teknologi. Har et hard core Das Keyboard nerd-tastatur med bare svarte taster også, men problemet med det er at amerikanske tastaturer mangler en tast (som regel < og > -tasten) og at det dermed blir vanskelig å bruke norsk tastatur hvis man skal skrive HTML. Men det fungerer fint når det er tekst som gjelder.

Annet tilkoblet utstyr er en ganske ny Logitech mus (den første jeg har hatt som er stabil og responsiv som trådløs) jeg har også et Logitech proff webkamera (bedre enn det innebygde kameraet) til videokonferanser, samt diverse headsets. Samt en Iris bærbar scanner som er skikkelig treg og skal byttes ut snarest. Eksterne 23-toms LCD-skjermer, tror de er fra Samsung. Eksperimenterte en tid med en Matrox-boks og to store skjermer ved siden av hverandre, det ble litt for mye oppsett-kluss til at jeg orket fortsette med det.

Jeg har noen andre maskiner også - en liten og nokså sliten Acer Aspire netbook som er grei til å ta notater på, samt, på hjemmekontoret, en fem år gammel Fujitsu Celsius arbeidsstasjon som fremdeles kjører XP, og som bare nekter å dø. Fantastisk kvalitet, men nå brukes den mest til regnskap og fakturering og blir vel borte etterhvert som skriverne har blitt trådløse og backup’en flyttet på nett. Hjemme har jeg også trådløst nettverk, diverse printere etc., men det er jo nærmest infrastruktur.

Mobiltelefonen min er en Nokia E71, nokså konservativt, men jeg surfer ikke stort på tur, og er avhengig av skikkelig batteritid, god lyd og at mobilen tåler at jeg mister den i bakken. Den skal byttes ut, det blir vel noe Android-orientert eller en iPhone etterhvert. Bare lydkvaliteten er bra - jeg bruker masse telekonferanser og trenger høytalerfunksjonen.

Har ikke noe særlig spennende i retning TV og stereo - det er det resten av familien som står for, og de ser faktisk mer video på sine Macbooks enn på TV. Leser derimot bøker på min Kindle DX (og Kindle for PC), som er det tredje lesebrettet jeg har.

Annet - jo, vi har Viken Fibernett hjemme, må virkelig berømme Lyse Energi for glimrende kapasitet og stor stabilitet, vi er avhengige av skikkelig bredt bredbånd hjemme hos oss.

Det skulle være det hele. Jo, forresten: Jeg går nesten alltid med en Leatherman Wave i beltet (eller i vesken). Det er skikkelig McGyver og 80-tall og teit, men det er nå engang slik at man har hus (og jobb for den saks skyld) og det er skruer som skal strammes og plastforpakninger som skal klippes opp og lamper som skal monteres og flasker og bokser som skal åpnes og grener som skal sages over og det ene med det andre. Jeg ble vant til å gå med lommekniv da jeg var i militæret og deretter jobbet på sykehus en gang på tidlig 80-tall - fant ut at jeg kunne reparere en fantastisk mengde utstyr med enkle midler og dermed slapp å rekvirere folk. Bruker den i et kjør, og skal faktisk skaffe meg en ny - fordi den gamle er utslitt. Anbefales - selv om man føler seg litt teit med den.

Mitt mest seriøse stykke hardware er selvfølgelig min kjære 6.9. Føles godt å eie noe som var best i verden en gang, selv om resten av familien synes den tar altfor mye plass og budsjett. Er man teknologiinteressert, stopper det ikke ved skjermen - og det å eie teknologi man kan ta og føle på lærer en noe om teknologifilosofi…

Bruker masse rart, og har en tendens til å samle på meg software som brukes til en ting. Ikke alltid best of breed heller, det er rart hva man venner seg til.

Verktøy som jeg bruker daglig er Firefox browser og Thunderbird epostleser - har egen epostserver men sender all mail gjennom Gmail for å dra nytte av deres utmerkede spamfilter. Har brukt Firefox og Thunderbird praktisk talt fra de kom. Har Google Chrome innstallert, bruker den av og til. Viktige tillegg på Firefox er Adblock Plus (blokkerer mye reklame) og Foxmarks (som synkroniserer mine bokmerker mellom maskiner). Evernote (som jeg bruker for å skrive dette) er min notatblokk og informasjonsbase, et fantastisk verktøy som ikke kan anbefales høyt nok. Word, Excel og Powerpoint brukes til, vel, det de vanligvis brukes til - prøvde OpenOffice i en periode, men her er faktisk Microsoft best. Endnote er en referansedatabase som alle akademikere liker - jeg har brukt den i mange år (var Beta-tester, med T-skjorte og det hele) og har detaljerte notater og referanser på tusenvis av artikler og bøker. Tweetdeck for tvitring, skjønt medmindre de lar meg oppdatere Google Plus (og det gjør de neppe siden Facebook eier dem) blir det vel en annen klient etterhvert..

Bruker også Microsoft Live Writer for blogging. Kompozer (tidligere Vu) for web-redigering. Adobe Acrobat for lesing og kommentering av PDF’er. Skype for tele- og videokonferanser, har Skypeout og SkypeIn (amerikansk telefonnummer som man kan ringe for å nå meg på PC’en). FileZilla for FTP. Spotify standard-abonnement for musikk. VLC media player for, vel, media. SPSS for statistisk analyse, skjønt jeg gjør ikke så mye av det lenger. Mamut Datax for regnskap og selvangivelse, skjønt det siste året har jeg satt det bort til et firma. Emacs av og til hvis jeg trenger å redigere Unix-baserte filer eller store datasett.

Som for alle andre, er mer og mer av de verktøyene jeg bruker på nettet: Google Mail (synkronisert med Thunderbird), Calendar, Reader, Docs, Maps, etc. Google Desktop for å finne igjen ting, siden man nå søker mer enn man kategoriserer. Google søk eller Bing for å finne ting der ute, Wolfram Alpha for å finne tall, Dropbox for synkronisering og dermed også backup. It’s Learning er noe jeg bruker på jobben, en kontinuerlig kilde til irritasjon hvis det ikke var for at jeg visste at alle de andre, tilsvarende systemene der ute er minst like dårlige. Som så mye annen software, er de fokusert på brukervennlighet (lett å komme igang, lett å bruke for folk som bare bruker de av og til) i stedet for brukelighet (dybde i hva man kan gjøre, effektivitet i hvordan man gjør det. De mangler de et grensesnitt for oss som ikke liker å klikke oss gjennom hundrevis av idiotsikrede skjermer og trykknapper.

Jeg klår også på en hel del teknologi, installerer av og til litt Linux på en gammel PC, og drømmer om å få tatt meg tid til å programmere litt i alle de spennende nye produktene som har kommet siden jeg rotet rundt med REXX, Pascal, C++ og Smalltalk for endel år siden. Men programmering er noe man skal gjøre fordi man skal ha noe utført - og jeg har ikke noe personlig systemutviklingsprosjekt på gang - det måtte i så fall bli en personlig informasjonsbase (slik som Agenda, se nedenfor.)

Engang på 80-tallet fantaserte jeg sammen en superdesktop - et skrivebord (antakelig skråttstilt) med touch-skjerm i bordplaten, tilnærmet slik en iPad eller et Surface Table er i dag. Hensikten var at alt skulle være digitalt - at kaffekoppen skulle være det eneste ikke-elektroniske på hele kontoret. Jeg tror vi kommer dit en gang, i mellomtiden skulle jeg ikke ha noe imot å ha et oppsett tilnærmet lik det Al Gore har på sitt hjemmekontor. Og siden jeg skal til MIT, kan jeg jo alltids forsøke å få Patti Maes til å låne meg noen av sine kontrapsjoner.

Jeg savner verktøy som skikkelig integrerer den informasjonen jeg trenger for alt jeg holder på med. Jeg har fremdeles ikke funnet noen god contact manager - sist jeg hadde noe som tilnærmet fungerte, var med Lotus Agenda engang på det glade 90-tallet. Lotus Agenda var et tekstbasert fri-form databasesystem, som kunne programmeres og hadde et forhold til tid (med andre ord, en kalender som man kunne organisere alt opp mot.) Jeg brukte det til å holde orden på alle de intervjuene og artiklene jeg brukte for mitt doktorgradsarbeid,. Agenda var langt foran sin tid, men ble aldri populær fordi de fleste rett og slett ikke skjønte hva produktet var - det var så fleksibelt at det kunne gjøre alt, og dermed nesten ingenting. Mye av ideene ble med over i Lotus Notes, men der ble utviklingsgrensesnittet så komplisert, og programvaren så treg at egenbrukseffekten forsvant. Andre “Concorde moments” med verktøy jeg savner som har blitt borte uten at det som kom etterpå nødvendigvis var bedre er Palm PDA’er med håndskriftverktøyet Graffiti og tilkoblingsbart, sammenleggbart tastatur. Fabelaktige notatmaskiner med batteritid målt i dager. Min kone og jeg hadde hver vår og synkroniserte kalendere, fungerte utmerket.

Jeg går og tygger på om jeg skal gå over til Mac - ønsker et oppsett der telefon, liten bærbar (med Macbook kan man jo også skaffe seg den hyperkule BookBook-mappen) og kraftig arbeidsstasjon med store skjermer fungerer sømløst. Dessuten finnes det et spennede stykke software som heter Scrivener, hard-core skriveverktøy, som jeg har hørt mye bra om, men som bare finnes på Mac. (hmmm… oppdaget nettopp at Scrivener for Windows er i public beta, versjon 0.2.9. Watch this space.) Men kostnaden holder meg litt tilbake - det skal litt til å virkelig ta skrittet fullt ut, for det er så mye annet som må byttes ut også. Dessuten liker jeg å bruke Tablet-funksjonen når jeg holder foredrag - tegner og forteller - og det blir klønete med Mac medmindre man kjøper en Wacom tablet. Supertastaturet mitt kan jeg i alle fall ta med over.

Ellers har jeg planer (om et års tid, etter at jeg er tilbake fra USA) om å kjøpe en Fujitsu 1500-scanner, og virkelig gå til angrep på alle papirhauger ved å gjøre Evernote til et arkiv vel så mye som en notatblokk. Den finnes i en Mac- eller Windowsversjon, og da må jeg jo bestemme meg. En migrasjon fra Endnote til, kanskje, noe mer fellesorientert slik som Zotero kommer vel også til å skje på et eller annet tidspunkt.

To av mine døtre er habile fotografer. Jeg skulle gjerne vært det, men familien gir meg dårlig karakter på alle bilder som ikke er landskap. Men det er klart, et skikkelig speilreflekskamera og litt Photo Shop hadde jo vært morsomt.

Og det skulle være det hele. Mens vi venter på det semantiske nettet…