Jeg jobber som frilanser og designer for web og papir.

Min bakgrunn er som grafisk designer, men jeg er godt oppdatert på moderne webproduksjon og skriver kode for hånd. Jeg bygger skreddersydde nettsted med WordPress eller lager flotte brosjyrer og andre trykksaker. Blant annet.

Jeg tviter som @sortenke og har ellers en kreativ oppsamlingsplass på CrayonCrisis.

Jeg jobber på en MacBook Pro (15”, late 2008) med Apple-tastatur og Logitech mus. På 90-tallet var Mac et naturlig valg for grafisk arbeid og for meg har det aldri vært noen grunn til å endre på det. Jeg er veldig glad i Apple-produktene mine, men har et lite religiøst forhold til det hele og driver absolutt ikke med misjonering. PC-folk (av typen med overdreven tro på egen datakyndighet) som absolutt vil diskutere OS på fest, er noe av det kjedeligste jeg vet om.

Skjermen min er en Eizo FlexScan SX2762W – en 27” med stort fargerom, fiffige funksjoner og 5 års garanti. Jeg jobbet lenge bare på laptopen, og da jeg endelig oppgraderte ville jeg investere i en skjerm jeg kunne være fornøyd med i mange år. Det er en knallgod skjerm som viser farger, kontraster og nyanser du ikke ser på vanlige skjermer. Utstyr til fargekalibrering følger med, og jeg har ulike forhåndsinnstillinger å skifte mellom. Når jeg behandler bilder til trykk vil jeg har størst mulig fargerom. Når jeg jobber med grafikk til et webdesign trenger jeg tone det hele ned til sRGB og den virkeligheten andre ser. Skjermen har en del støy på lyse flater, noe jeg etterhvert ble vant til, men som var veldig annerledes enn på glossy Apple-skjermer jeg har jobbet på tidligere. Fenomenet har blitt beskrevet i anmeldelser som en ’dirty screen look’. Det er ellers ganske morsomt at det går an å snu skjermen 90°, uten at jeg aner når jeg egentlig vil ha behov for den funksjonen.

Jeg er utrolig fornøyd med kontorpulten min, som er bygget av en spesialbestilt benkeplate fra Ikea. Den er hele 90 cm dyp og 260 cm bred slik at det fyller hele kortenden på rommet og gir meg en magisk følelse av å sitte ved en kommandosentral. Sittingen gjøres forøvrig i en HÅG Capisco 8106, som gjør ryggen min glad.

På papirfronten sverger jeg til Moleskine på reise og Whitelines på jobb. Jeg lager alltid reisedagbøker på tur og vil da ha make notatbøker av god kvalitet og med tykt papir (sketchbook utgaven). I tillegg er det kult og praktisk å kunne kjøpe samme notatbok i Bergen og i Kuala Lumpur. Whitelines-spiralblokker med ruter er perfekt til både notater og idéskisser. «The idea is simple; dark lines distract. Whitelines® don’t.» Til skriving og idéskisser har jeg byens beste utvalg av Staedtler Triplus penner og tusjer. De kommer i fiffige bokser som blir til stativ når du åpner den.

Jeg har en iPhone 3GS og det jeg liker best er hvordan den organiserer livet mitt automatisk ved å snakke så bra med datamaskinen min. Det har vært mulig å sette opp epost og synkronisere kontaktlisten på mange tidligere telefoner, men jeg har aldri somlet meg til å finne ut hvordan. Det jeg liker minst med iPhone er det elendige kameraet som gjorde at jeg sluttet helt å ta bilder i hverdagen.

Nytt kamera ble derfor Sony NEX-C3 nå i høst. Det tekniske ved fotografering interesserer mange mest, men jeg er ikke spesielt god på det. Jeg liker å jobbe med komposisjon og etterbehandling, og jeg liker å dokumentere og å bevare minner. Jeg fikk et Polaroid-kamera som 7-åring og alltid tatt en del bilder. Men det ble kun fest og ferier – aldri hverdag. Jeg har mange arbeidsplasser, flere hjem og mange gode venner som det ikke finnes et eneste bilde av. Først var framkalling dyrt og tidkrevende. Seinere fordi speilreflekskameraet er så stort. Derfor ønsket jeg meg nå et kamera som tok best mulig bilder – men samtidig var lite nok til at det alltid er med. Jeg har to objektiver til det på 18–55 mm og 16 mm, men bruker mest fastobjektivet på grunn av størrelsen.

Adobe Illustrator er det grafiske programmet jeg bruker mest. Der jobber jeg med farger, former, typografi, tegner, lager wireframes – og skisser på layout til både web og papir. For meg har det alltid vært en gåte at så mange bruker Photoshop til skissearbeid. Jeg ser jo at det kommer utrolig masse flott webdesign fra PS, men tror de samme folkene hadde designet enda flottere – mer kreativt og uendelig mye raskere – om de hadde lært seg AI. Måten man der kan jobbe med tekst og objekter er så mye hyggeligere enn i PS og det er det flere som tar til orde for hvordan jobbe effektivt med webdesign i AI. Dreamweaver har jeg bare åpnet noen ganger ved uhell gjennom årene. Flash kan jeg ikke i det hele tatt. Kanskje jeg prøver Fireworks en vakker dag, men til designarbeid savner jeg rett og slett ikke noe alternativ til Illustrator.

InDesign er et ypperlig verktøy til å kombinere tekst og bilde – og det eneste verdt å vurdere for å produsere trykk-klare PDF-filer. Jeg bruker programmet mest til brosjyrer, annonser, plakater, visittkort og andre trykksaker. Noen ganger begynner jeg skissearbeidet i AI, men går alltid over i Indesign for å lage originalfilene. Skal jeg lage presentasjoner eller skrive brev, så bruker jeg også InDesign til det. Ikke fordi det er det beste programmet til også den type oppgaver, men fordi jeg jobber raskere der. Hvorfor åpne Word om man kan unngå det? Indesign er arbeidshesten som ikke får så mye oppmersomhet og ros den egentlig fortjener.

Photoshop er et utmerket bildebehandligsprogram som jeg bruker mye, men altså mest til behandling av bilder. Og joda, også til generering av enkelte grafikkfiler og lignende. Bare ikke til designarbeid.

HTML og CSS skriver jeg i Coda, noe jeg syns fungerer glimrende. Coda holder styr på all innloggingsinfo på de ulike nettsidene jeg holder på med og jeg jobber som oftest rett på serveren. Jeg lurer noen ganger på om dette er lurest, men det fungerer godt for meg og den type kode jeg trenger å skrive. Resultatet sjekker jeg i nettleseren Firefox, og bruker der Firebug og Web Developer for å finne ut hva jeg har gjort feil… Things holder styr på arbeidsoppgaver og livet ellers. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skulle klart meg uten. Jeg driver stadig med forbedringer i prosessen og stoler på at Things sikrer at jeg ikke går fra konseptene som overarbeidet og stresset frilanser.

Dette var jo det vanskeligste spørsmålet! Mac’en min fyller snart 3 år, som en fin pensjonsalder for en arbeidsmaskin. Og jeg kunne tenkte meg å kjøpe ny iPhone over nyttår også. Men ellers har jeg egentlig allerede verktøy som langt overgår det jeg klarer å utnytte. Det største forbedringspotensialet i mitt oppsett, tror jeg ligger mer i egne ferdigheter og arbeidsrutiner, enn i tekniske oppgradering. Jeg vet at programmene jeg bruker kan gjøre så mye mer for meg, men jeg er dårlig på å bruke tid på lære meg funksjoner og teknikker. Jeg skriver ikke engang spesielt bra på tastaturet. Kanskje drømmeoppsettet er en Matrix-nedlastning av skills? I første omgang tar vi touch, hurtigtaster og php-programmering.