Jeg heter David Skaufjord, og jobber egentlig med det meste — med historiefortelling og innholdsproduksjon som fellesnevnere.

De siste årene har jeg jobbet som manusforfatter og animasjonsregissør i dataspill, blant annet på Hyper Games sitt kommende spill Snufkin - Melody of Moomin Valley. Jeg lager også tegneseriestripen Daskfjord, som blant annet går i seriebladet Lunch og på Instagram, og står bak podcasten David Skaufjord Forklarer Alt, hvor jeg ikke forklarer noe som helst, men får gjestene mine til å gjøre det i stedet. Jeg står bak fantasy-humorbøkene SideQuest, har bakgrunn fra TV — og for et par år siden flyttet jeg til Høylandet i Nord-Trøndelag hvor jeg overtok en gård.

Når det riktig sesong og vær, er jeg ute på jordene mine eller jakter i skogen — og når det ikke er det, er jeg på fjøset og skriver, lager musikk eller programmerer.

Min mest trofaste dings er en iPad Pro — med Apple Pencil. Denne har jeg brukt til å lage alle tegneseriene mine, jeg synes også den er ålreit som leseplate. Ingenting kan konkurrere med papir, men denne deler annenplass med Kindle, grunnet anvendelighet.

Jeg benytter meg også veldig mye av en Macbook Air, som jeg drar med meg over alt — den er passe rask, og billig nok til at det ikke gjør noe om man setter seg på den hvert tredje år — da er det på tide å skifte den ut uansett. Jeg har blitt tvunget inn i en iOS-avhengighet, da alle enhetene kommuniserer sømløst med hverandre, og jeg er i hovedsak Applebruker ettersom alt bare funker med en gang man åpner det opp, men jeg har også en trofast og robust gaming-PC som jeg kjøpte meg da jeg begynte å jobbe i spillverdenen, for å kunne kjøre litt mer krevende programvare.

Jeg foretrekker virkelig å skrive på en stasjonær maskin med ordentlig tastatur og skjerm, fremfor å krøke seg over en laptop, men jo lengre jeg har holdt på med dette, jo mindre tid bruker jeg foran selve datamaskinen: når jeg skriver, pleier jeg først å skisse ut noen hovedlinjer — gjerne på iPad — og tenke ut store deler av historien fra begynnelse til slutt før jeg i det hele tatt skriver noe som helst.

Jeg bruker også en Husquarna-rifle med Swarowski-kikkertsikte for å skaffe meg mat — en elg, og hele familien spiser økologisk kjøtt et år.

Ellers elsker jeg retrodatamaskiner — så på hobbyrommet mitt har jeg alltid et halv dusin forskjellige maskiner fra den teknologiske gullalderen som var 80- og 90-tallet, samt et par synther for å smelle løs på mellom slaga.

Jeg har også en 24 kgs kettlebell som jeg løfter litt på, på kontoret — all den tid man ikke rekker trening når ting står på som verst.

Etter et 20+ års opphold, tok jeg i fjor opp programmering igjen, og driver nå en kodeklubb for ungdom på Høylandet, som vi nylig omdøpte til Høylandet Hackeklubb. Vårt nyeste favorittleketøy er en Flipper Zero — som kan kopiere RFID- og radiosignaler — et must for wannabe-hackere.

Som alle andre har jeg et elsk-hat forhold til Adobeprodukter. Hvert jævla år har Adobe skrudd opp prisen på photoshop, samtidig som de — inntil den nylige AI-integreasjonen dukket opp — kun har forringet kvaliteten. Jeg var ekstremt fornøyd med Adobe Photoshop CS5, og hvert halvår siden den gang har teamet bak klart å lage et treigere og mer provoserende program, som man har gjort seg avhengig av. Integrasjonen med andre Adobeprogrammer, som jeg også blir forbanna av, er hovedgrunnen til at jeg har fortsatt å bruke det — samt at det er en bransjestandard.

Procreate på iPad dekker alle mine illustrasjonsbehov, selv om det nå ser det ut til at Clip Studio Paint gradvis overtar den pallplassen.

Spillmotoren Godot er helt fantastisk, jeg begynte å se på den da Unity plutselig — etter å ha blitt bransjestandard — endret lisensbetingelsene over natta. Godot er et lettvektsalternativ — under 100 megabyte, som er helt vanvittig — og er i tillegg fullstendig gratis. Det har en innebygget programmeringseditor, og lar deg gjøre alt Unity gjør. Jeg bruker den i hackeklubben, for å introdusere ungdom til både spillutvikling og programmering, og flere og flere profesjonelle aktører har nå begynt å bruke dette programmet.

Jeg er fullstendig avhengig av ChatGPT, som jeg benytter meg av til alt av oppslag. Det er den perfekte sparringspartner, som alltid er tilgjengelig og aldri blir lei. Jeg har funnet min bruk her — jeg benytter den ikke til å lage ting, men til å finne ut hvordan jeg selv kan gjøre det, og den sparer meg for å måtte høre en halv time på plagsomme youtubere som aldri kommer til poenget når jeg lurer på noe som strengt tatt bare tar 3 sekunder å svare på.

Når det kommer til tekst, elsker jeg minimalisme her også — Google Docs for artikler, Google Keep for notater — og Final Draft for manus. Jeg ønsker minst mulig funksjonalitet, og minst mulig støy når det kommer til tekst.

Musikk mekker jeg i FL Studio — som er gratis å prøve ut, men krever penger om du vil lagre musikken din (i annet enn MP3-format). Jeg kan for øvrig anbefale FL Studio for mobil, eller iPad: et minimalistisk musikkprogram med medfølgende tutorial som lar deg komme i gang kjapt.

Jeg liker ikke å sitte, så jeg foretrekker å gjøre alt arbeidet mitt enten stående — eller liggende. Derfor jobber jeg stort sett fra sofa, eller — når jeg kan — fra ståpult. Min drømmesetup er å ha en virtuell arbeidsstasjon, portabelt — og her ser det ut til at Apple i hvert fall om en viss tid kommer til å være de som leverer varene her. Om jeg ikke hadde trengt å ha med meg annet enn et sett komfortable briller, som ikke trengte å lades og oppdateres hver gang man fyrte dem opp (hint, hint, Meta) — som kunne slenge opp et virtuelt tastatur og display, hadde det vært ideelt for min del. Så kunne jeg stue dette bort når jeg var ferdig, for å slippe å være tilgjengelig — jeg elsker å arbeide når jeg gjør det, men også å skru det helt av når jeg er ute i skogen, med familien eller pløyer marka.