Jeg pleier å si at jeg er en glad framsieutvikler. Men egentlig trives jeg vel så godt på baksia. Mitt siste sideprosjekt er en Swing-applikasjon i Groovy. Jeg holder på med et lite scriptspråk. Og så har jeg min egen webserver som jeg krangler med så bustene fyker og tastene ryker. Grr.

Så kanskje passer det bedre å si at jeg er en entusiastisk fagnerd.

Jeg jobber i Kodemaker, bor i Fredrikstad, og tar toget et par timer om dagen for å sitte hos FINN.no og lage deres nye anbudstjeneste. På toget sitter jeg og digger musikk og taster i vei på diverse prosjekter.

Blant annet har jeg et tekstbasert interaktivt eventyrspill (www.adventur.no) som jeg bruker mye tid på. Det er skrevet i et hjemmesnekret scriptspråk (18 år gammelt - det syns). Websidene er i PHP (sukk), compileren er i Ruby (yay), og editorene er opp gjennom årene skrevet i AMOS, Q-basic, Java 1.1, Java 1.3, Ruby on Rails, og Groovy.

Ja, det er 6 editorer.

Hvis du vil se meg snuble gjennom testdrevet utvikling med JavaScript, så har jeg en slik nymotens screencast på zombietdd.com.

Jeg starta med en Commodore 64, og koste meg stort med å tegne opp bitmaps på ruteark. Turen gikk naturlig videre til Amiga. Min første PC kjøpte jeg etter militæret. Den ble bygd ut og oppgradert til det ikke var noen originale deler igjen.

Så en dag fikk jeg se min første screencast. Det var David Heinemeier Hansson som viste fram Ruby on Rails. Selv var jeg mest opptatt av editoren han brukte. Jeg satt med haka på brystkassa. TextMate måtte jeg ha. Og den var på Mac.

Så denne teksten skriver jeg på en MacBook Pro. Jeg husker godt den første dagen jeg bar rundt på MBP istedet for den gamle Hewlet Packard - et treskeverk. Jeg måtte sjekke flere ganger om sekken var tom.

Det er en tiltalende maskin. Jeg liker stilen til Jonathan Ive, enkle former i metall, i stedet for plastikkchassis med klistremerker og duppedingser.

Jeg har også en iPhone, uten at det er ment som noen statement. Det er nok av andre nerder som er brennende opptatt av Android vs iOS, Windows vs Linux, Atari vs Nintendo. Da kan jeg slippe.

Ellers har jeg brukt alt for mye penger på hodetelefoner.

Jeg har Koss Porta Pro til å vandre rundt omkring i trafikken med (de er åpne, så jeg slipper å bli truffet av trikken). Porta Pro går jo i stykker for den minste fornærmelse, så det er godt de har livstidsgaranti.

På toget bruker jeg Bose QuietComfort 15 som har aktiv støydemping. Det kaller jeg en god investering i hørsel, som i utgangspunktet kunne vært bedre. Årevis med sinna musikk som skulle overdøve toget har nok ikke vært det beste.

Hjemme bruker jeg BeyerDynamic DT770 Pro som er de mest behagelige høretelefonene jeg har. Store og gode muffer. Bra lyd.

Og i skuffen ligger noen Grado Labs SR80 som jeg var stor fan av før. Det gamle paret ble totalt utslitt, og nå klarer jeg ikke å vende meg til de nye. De er vonde. Harde i kanten. Lyden er totalt råbra, men det reduserer lyttegleden noe når høretelefonene gnager instendig i øreflippen.

Jeg bruker:

• Alfred for å launche applikasjoner.

• Divvy og Zooom for å håndtere vinduer.

• TextExpander for å lage globale shortcuts.

• 1Password for å ikke begynne å strigråte når jeg får tilsendt passordet mitt i klartekst på epost.

• Spotify for å høre på musikken en stund. Til den blir borte uten forklaring eller unnskyldning.

• Dropbox til sync og backup. EULA-hysteriet bryr meg lite.

Men mitt viktigste verktøy er teksteditoren min.

Og nå er det krise.

TextMate har tjent meg godt de siste åra, men den begynner å bli rusten. Stadig vekk ser jeg råtøffe triks på screencast, men nå er det ikke DHH. Det er ikke TextMate. Og TextMate2 smaker grimt av Vaporware.

Men hvor skal man gå?

Før IntelliJ, før TextMate, før Eclipse, før Visual Studio, da brukte jeg Emacs i 5 år på universitetet. Det var en kos editor. Det er fortsatt spor etter den i Adventur Editoren. C-a og C-e. Kill og Yank.

Den gangen skjønte jeg fint lite av Lisp (paranteser hahaha), men nå koser jeg meg med The Little Schemer. Og jeg har alltid ment å komme meg gjennom The Structure and Interpretation of Computer Programs.

Emacs er en sånn editor som man aldri blir helt fornøyd med. Ikke fordi den er dårlig, men fordi det alltid er noe mer du kun tune.

Det er gøy. Det liker jeg.

Jeg minnes min tid i World of Warcraft - noe av det morsomste var å optimalisere layout, taster, plugins. Lua er et bra språk, forresten.

Men så var det Vim da.

Jeg tror at det er noe fundamentalt riktig med Vim sine to moduser. Det er så mye man gjør med tekst som ikke handler om å putte inn et tegn på slutten eller midt i en linje.

Hvorfor skal de være skjult bak fingerbrekkende kontrolltaster?

Jeg vet ikke. Vim sine moduser er et svare strev å lære seg, men jeg tror det er verdt innsatsen.

Der er jeg om dagen. Emacs eller Vim. Er det uvesentlig? Bare velg noe, liksom? Begge er bra, slutt og mas?

Men så er det litt kos å vurdere også da.

Jeg ønsker meg trådløst internett over alt, raskt nok til at jeg kan outsource diskdriven. Replikert, kryptert, alltid tilgjengelig, alltid lynrask. Størrelsen skalerer etter behov.

Jeg ønsker meg en skjerm som har kvalitetene til papir, uten å ofre ytelse. Gjerne med mulighet til å bytte mellom matt og blank.

Jeg ønsker meg et tastatur som kan endre skriften på tastene når jeg bytter mellom norsk og engelsk tastatur.

Jeg ønsker å kunne kjøpe innhold - musikk, film, serier - når de kommer ut, fra dem som lager det, uten at den største biten av kaka går til et fordyrende mellomledd basert på en utdatert distribusjonsmodell.

Det var det hele. You fix? :-)